Du kjenner ritualet. Telefonen opp, frontkameraet på, litt til venstre, litt opp, filteret som gjør huden litt jevnere, og så: klikk. Og så starter jobben. Velg det beste av 112 bilder der ingen er helt riktige. Post, eller slett. Og på et eller annet vis, nesten uansett hva du velger, sitter du igjen med en følelse som er litt verre enn den du hadde da du begynte.

Det er ikke tilfeldig.

Det selfien faktisk gjør med deg

Forskningen er nedslående. Den viser at en stor andel kvinner som tar selfier ender opp med dårligere humør og lavere selvfølelse enn før de tok dem.

En studie gjort i 2021 fant at selfies økte selvobjetivering, altså tendensen til å se seg selv utenfra, som et objekt som skal vurderes. Du inntar to roller på én gang: dommer og domfelt. Og den dommeren er sjelden snill.

Det er ikke hva du ser i bildet som er problemet. Det er holdningen du har når du går igjennom bildene som betyr noe.

Og likevel er selfien det nærmeste de fleste av oss kommer til å dokumentere oss selv. Tatt i feil lys, i feil vinkel, med telefonen for nær ansiktet, og med en indre kritiker som allerede har tatt plass i frontkameraet lenge før du trykker på utløseren.

Dommer og domfelt på én gang

Når du sjekker ut en selfie er det lett å tro at du bare registrerer data, men det er så mye mer enn det. Du trer ut av deg selv. Du begynner å se på deg selv slik du tror andre ser på deg, og du vurderer det du ser opp mot en standard du sannsynligvis aldri ville brukt på noen du er glad i.

Huden. Dobbelthaken. Feil side av ansiktet. Om øynene ser trøtte ut. Om du ser gammel ut. Om noen vil tro at du prøver for hardt.

Det er utmattende. Og det gir ingenting tilbake.

Hva som skjer når noen faktisk ser deg

Hva om bildet av deg ble tatt av noen som faktisk ser deg? Ikke telefonen din rettet mot speilet. Ikke et kamera på stativ med selvutløser. Men noen som er der for å fange deg i et øyeblikk der du glemmer at du er i fokus.

Det er en ganske annen opplevelse. Og det gir et ganske annet resultat.

For når du ikke sitter i dommerstolen, skjer noe  fint. Du senker skuldrene. Du ler på en måte som ikke er konstruert for kameraet, men som ligner når du er med en venn, en du stoler på. Ansiktsuttrykket ditt viser at du er til stede i en samtale, ikke at du knallhardt prøver å se naturlig ut mens du prøver å ignorere den kleine følelsen du sitter med.

Det bildet, det ekte bildet, er ikke det som dukker opp i telefonen etter etthundreogtolv forsøk. Det er det som oppstår når du ikke lenger prøver å kontrollere resultatet.

Jeg jobber aktivt for å skape den stemningen i hver eneste fotografering. Fordi jeg vet hva alternativet ser ut som. Det alternativet som de fleste av oss allerede er veldig godt kjent med.

«Som jeg er» starter der selfien slutter

Jeg vet hva det vil si å unngå kameraet, å utsette, å tenke «når jeg har gått ned litt» eller «når jeg ser litt bedre ut.» Jeg vet hva det vil si å ta et bilde av seg selv, og kjenne det lille suget av skuffelse etterpå.

Og jeg vet at det bildet du avviser i dag, ofte er det du setter pris på om ti år.

Ikke fordi du ser bedre ut enn du trodde. Men fordi du ser deg. Den versjonen av deg som levde dette livet, i denne kroppen, i dette kapittelet. Den versjonen som ikke kommer tilbake.

Gjennom hele fotograferingen er jeg der og veileder deg. Ikke for å forme deg til noe du ikke er, men for å hjelpe deg å finne frem til noe du allerede har. Vi jobber oss rolig frem til et uttrykk du kjenner igjen som ditt eget, og underveis merker de fleste at de slipper taket i den litt anspente og kleine følelsen av å være i fokus. Når du begynner å stole på prosessen, skjer det noe med bildene også. De blir varmere. Mer deg. Vi gjør ikke dette for å gi deg en ny identitet, men for å hjelpe deg å se den du allerede har. 

Det handler om å fange deg som du faktisk er, så du kan gå derfra med bevis på at det var godt nok.

Mer enn godt nok.

Når du er klar for noe annet

Spørsmålet jeg vil stille deg er enkelt: Når tok du sist et bilde av deg selv du faktisk likte?

Hvis svaret er at det lenge siden, eller at du aldri egentlig har hatt et slikt bilde, så er det her vi begynner.

Du trenger ikke å veie mindre. Du trenger ikke å ha svaret på absolutt alt. Du trenger bare å møte opp.