…….…og hva det koster deg å la frykten styre
Det å vise seg frem er ikke så enkelt som å knipse et bilde og legge det ut med et #gründerliv. Det sitter mye i kroppen. I hodet. I alt vi tror folk tenker. Og mest av alt – i det vi tror om oss selv.
Du er ikke alene – men det hjelper ikke bedriften din
Du kjenner kanskje igjen følelsen. Du vet at du burde synes mer, men du føler deg ikke helt klar. Kanskje du venter på å gå ned noen kilo, få ny frisyre, oppdatere nettsiden først, bli mer vant med å snakke til kamera. Kanskje du til og med har prøvd før – og endt opp med å ikke kjenne deg igjen i bildene. De føltes rare, eller så fikk du bare lyst til å krype tilbake i skjul.
Det er ikke rart. Du er ikke alene. Men det er heller ikke uproblematisk.
For når du lar usikkerheten styre, og blir sittende på gjerdet og vente, så skjer det noe viktig: Det stopper opp. Kundene dine vet ikke hvem du er, og derfor velger de heller noen som viser hvem de er. For det er jo ikke bare tjenesten du tilbyr som selger – det er du som gjør det. Mennesket bak. Ansiktet. Energien. Den man får tillit til.
Hva kom først? Høna eller egget?
Mange tror de må føle seg selvsikre før de kan være synlige. Men sannheten er ofte motsatt – det å vise seg frem bygger selvtillit. Jo mer du gjør det, jo tryggere blir du. Det er ikke sånn at du våkner en dag og bare tenker: “Nå er jeg 100 % klar for å bli tatt bilde av og eksponere meg selv.” Det skjer i det små. Det starter med å ta et lite steg, og så et til.
Når du får bilder du liker – bilder hvor du kjenner deg igjen og føler deg trygg – da skjer det noe. Det blir enklere å poste. Det blir mindre skummelt å stikke seg frem. Og plutselig merker du at folk heier, folk responderer, folk ser deg. Det føles mindre som eksponering og mer som kontakt.
Synlighet er risikofylt – men det er også å være i skjul
Dessverre skjer ikke synlighet av seg selv. Hvis du hele tiden holder igjen og venter på “riktig tidspunkt”, så risikerer du at ingen helt forstår hvem du er, hva du tilbyr eller hvorfor de skal velge nettopp deg. Og da er det ekstra sårt å se at andre – kanskje med mindre erfaring eller lavere kvalitet – får oppmerksomheten, rett og slett fordi de tør å synes.
Så nei, du trenger ikke ha alt på stell før du viser deg. Du trenger bare å være villig til å begynne. Være nysgjerrig. Ville gjøre et forsøk. For dette handler ikke om å bli noen du ikke er – det handler om å gi folk sjansen til å finne – og se deg.
Og du, du trenger ikke gjøre det alene. Å bli trygg foran kamera handler ikke om å presse seg selv – det handler om å ha noen i rommet som vet hva de driver med, som gir deg rom til å være deg, og som faktisk ser deg med blikket du ofte mangler selv.
Så om du kjenner deg litt igjen – og har kjent på den indre stemmen som sier “jeg burde” – så vit at det finnes en vei inn. Og den starter kanskje med en kaffekopp og en samtale med noen som skjønner hva du står i.
For når du blir sett, så skjer det noe. Ikke bare ute i verden. Men inni deg også.
