Uttalelsen var høylydt og direkte i telefonen, og det levnet ingen tvil om at mannen mente det han sa.
Jeg hadde fått et oppdrag for et magasin i Oslo som trengte portretter av en kar på Hisøya. Oppdragsgiver advarte meg i forkant, med et smil om munnen, at karen ikke var så glad i å bli fotografert, og at jeg fikk gjøre så godt jeg kunne.
Dette er kanskje den «advarselen» jeg hører oftest, så det skremmer meg ikke. Jeg har selv vært i den kategorien, så om ikke annet, så forstår jeg veldig godt hvordan folk har det når de stiller seg opp foran kameraet mitt.
Men tilbakemeldingen jeg fikk denne dagen var kanskje av en litt annen kaliber. Intensiteten, overbevisningen og ikke minst handlingen han refererte til, var en ny dimensjon, for å si det mildt! Jeg kunne høre en liten latter i andre enden, før han sa; ja, ja…du får nå se om du får noe ut av det, men jeg kommer ikke til å like det, avsluttet han bastant før vi la på.
Jeg vet jeg snakker mye om dette. Om at de fleste er veldig ukomfortable foran kamera. Jeg erfarer så og si hver eneste dag at de sier nettopp det; at de hater det, de blir aldri fine og vil helst bare skygge banen. Og dette synes jeg er veldig leit. Både fordi det gjør vondt å ha en overbevisning om at man ikke er fin nok (men alle andre er det), og fordi mange minner blir «farget» av de tingene vi føler og sier til oss selv når bildet blir tatt. Og fordi følelsene sitter i – lenge – vil du bli påminnet om disse hver gang du ser bildet. Og til slutt skygger du banen og unngår å se på det i det hele tatt, eller i verste fall sletter det helt og fullstendig.
Jeg har fått lov å vise mange mennesker at det ikke trenger å være sånn. At det er mulig å se seg selv med andres øyne – når man ikke greier å se det selv. Jeg elsker å vise mine kunder hva jeg ser, hva jeg blir fascinert av, hva jeg blir sjarmert av (og let’s face it; det er det MASSE av!) og ikke minst hva som gjør meg glad når jeg ser bildene deres. Om de tror meg helt og holdent vet jeg ikke, men mange gir uttrykk for at de føler seg litt bedre om seg selv enn da de kom. Og det er suksess i min bok!
Så hva tror du den O’ så store skeptiker sa da han fikk sett bildene sine?
«Å jada, du er god – veldig god! Synes ikke jeg er mye å se på, men med ditt (indre og ytre) lys og dine vinkler klarer du jo å gjøre meg ganske tiltalende. Jeg er meget takknemlig for at du kunne ta denne jobben.»