F#&K Janteloven!

En av mine store gleder som fotograf er å jobbe med kvinner i alle former og fasonger, aldersgrupper og fra alle samfunnslag. Og en fellesnevner som stadig dukker opp som et mønster, uansett bakgrunn, er denne hersens Janteloven. Denne uskrevne sosiale koden som pålegger oss å dempe våre ambisjoner, begrense vår suksess og holde oss nede i frykt for å skille oss ut.

For de som ikke er kjent med begrepet, kan Janteloven forklares som et sett med uformelle regler som er dypt forankret i skandinavisk kultur. Disse reglene, som opprinnelig ble formulert av forfatteren Aksel Sandemose, inkluderer bud som «du skal ikke tro at du er noe», «du skal ikke tro at du er bedre enn oss», og så videre, og essensen av Janteloven er å undertrykke individuell suksess og fremheve kollektiv likhet.

Janteloven eller Jenteloven?

Dessverre er denne mentaliteten så himla godt innarbeidet i oss at den styrer våre begrensninger – og det uten at vi er klar over det. Vi ikke bare glemmer at vi som kvinner, som individer, er unike og verdifulle på våre egne måter, men vi bærer på en total sannhet om at det motsatte er tilfellet. Å bagatellisere våre ambisjoner, å undergrave vårt potensiale, i et forsøk på å tilfredsstille samfunnets forventninger, er å nekte oss selv muligheten til å vokse og sette våre spor. Jeg tviler ikke et øyeblikk at denne holdningen, eller overbevisningen om du vil, også påvirker gutta, men ut i fra de menneskemøtene jeg har i studio (og andre arenaer for den saks skyld), er det spesielt kvinner som nærmest har den i sin DNA. Av og til lurer jeg på om Janteloven egentlig burde hete Jenteloven, for den er så himla sterkt tilstede.

Styggen på ryggen

Det er kanskje lett å tro at en brautete, høylytt og fremfusende nordlending ikke kjenner til konseptet Janteloven. Jeg har (selvsagt) fått erfare hvordan dårlig selvtillit og elendig selvbilde griper fatt i oss, og jeg både ser og forstår så himla godt hvordan den kan påvirke kvinner på en dyp og personlig måte. Mange av mine kunder kommer til meg med en følelse av usikkerhet og selvbevissthet. Spesielt de som føler at de MÅ ta bilder, enten fordi arbeidsgiver har sagt det, eller de vet de trenger bilder til jobbsøknaden, foredraget eller bokutgivelsen. Jeg møter også mange kvinner som gir uttrykk for at det hadde vært gøy med en fotoshoot, men de vitser det som regel bort eller begynner å snakke om noe helt annet. De er redde for å skille seg ut, redd for å bli dømt, redd for å bli sett på som for mye, som arrogante eller innbilsk. Vi hører godt Jantelovens «Du skal ikke tro du er noe» ljome i gangene.

Dette er overbevisninger som påvirker oss i så og si alle situasjoner, også når vi må bevege oss foran et kamera. Jeg ser det hver dag, og jeg blir oppriktig lei meg når jeg hører hva kvinner kan si til seg selv, om seg selv. Mitt inderlige ønske er at vi skal greie å gruse denne «sannheten» vi har blitt fortalt hele vårt liv. I mitt virke ser jeg verdien i å bli påminnet om hva vi allerede vet, i å få ny kunnskap og innsikt om seg selv, samt nye erfaringer, både foran kamera og generelt i hverdagen. Jeg har sett at når kvinner blir heiet frem, når de blir løftet opp, får de også lyst til å utforske og omfavne sin særegenhet og styrke. Og det er da det magiske skjer! De stråler. De føler seg frie. Og de tør å ta plass.

Heia! Heia!

 Så hvorfor skal vi leve etter Jantelovens regler? Hvorfor skal vi begrense oss selv og vårt potensial? Vi fortjener å oppleve suksess, å leve et ekte liv, slik som vi drømmer om. Det betyr ikke at vi skal gi beng i alle rundt oss, våre nære og kjære, og bare tenke på oss selv. Men heller forsøke å bryte fri fra Jantelovens påvirkning. Kan du forestille deg en hverdag der du ikke må gå rundt og bære styggen på ryggen? Er ikke tanken fristende? Og hva ville det bety for deg å ha den slags frihet som kommer av å ikke snakke deg ned hele tiden?

La oss feire, fremsnakke og støtte hverandre (og oss selv!) på veien til å oppnå det vi så inderlig vil. Uansett om målet er stort eller smått, enkelt eller rått, våg å tro på deg selv, at du kan, at du er viktig nok.  For når vi tør å leve våre liv utifra våre ønsker, uten å la oss begrense av frykten for å skille oss ut eller feile, kan vi virkelig blomstre og inspirere andre til å gjøre det samme!